Narvesen i dag - Et vindu mot verden

Narvesen, som ble etablert i 1894 av Bertrand Narvesen, er kjent over hele  landet, fra Mandal i sør til Honningsvåg i nord, fra Florø i vest til Vardø i øst. Narvesen har vært en av Norges ledende servicebedrifter i mer enn 100 år.

Reitan Convenience Norge AS driver bl.a. Narvesen-konseptet. Narvesen-konseptet omfatter Narvesen Norge AS og Preses Apvieniba i Latvia. Hver av kjedene har en dominerende markedsposisjon i sine hjemmemarkeder. Antall utsalgssteder er til sammen 868. Virksomheten eies 100%, bortsett fra i Latvia der eierandelen er 50%.

Narvesen Norge fremstår i dag som en landsdekkende kjede med over 440 kiosker og over 2.500 medarbeidere i Norge. Narvesen kiosker i Norge har over 200.000 kundebesøk pr. dag. Det betyr at hver nordmann i snitt besøker Narvesen ca. 16 ganger i løpet av året.

Narvesen er i dag eiet av Reitangruppen. Reitangruppen er spesialisert på organisering og drift av franchisebaserte virksomheter innen varehandel. Reitangruppens handelsvirksomhet er blant Skandinavias ledende med 15 000 ansatte, og mer enn 1900 utsalgssteder.

Pressemeldinger på Reitan Convenience:
http://www.reitangruppen.no/

Narvesen Historie - En idé blir til
Johan Bertrand Narve Louis Narvesen f. 1860, bedre kjent som Bertrand Narvesen etablerte Narvesen i 1894. Det hele begynte med at Bertrand Narvesen fikk seg arbeid som postfullmektig i 1887, og senere som reisende postekspeditør på jernbanestrekningen mellom Horten - Skien. Gjennom arbeidet som reisende postekspeditør oppdaget han at folk hadde behov for å lese når de reiste med toget. Den 12. november 1893 la han derfor inn et anbud på enerett til salg av aviser og reiselitteratur på Hovedjernbanen og ved Statsbanens første til tredje distrikt (Kristiania, Drammen og Hamar). Dette ble godkjent, og 1. januar 1894 startet han sitt livsverk Narvesen Kioskkompagni.

Kioskene kommer
Narvesen begynte å opprette salgssteder, og ved utgangen av 1894 hadde han kiosker på ni jernbanestasjoner: Kristiania Øst- og Vestbanestasjon, Halden, Kongsvinger, Skien, Drammen, Lillestrøm, Eidsvoll og Hamar. I 1896 overtok han fem bykiosker i Kristiania, og etter hvert økte antallet kiosker hurtig. I 1898 hadde han 20 jernbanekiosker, og den første forstadsbanekiosken ble åpnet på Majorstuen. I 1898 og 1899 fikk han også konsesjon fra Statsbanene i Bergens distrikt og i Trondhjems Distrikt til å sette opp kiosker der.

Narvesenkiosken - Et vindu mot verden
I 1897 utlyste B. Narvesen en arkitektkonkurranse for å få de vakreste og mest fremtredende kioskene. Tårnkiosken til arkitekt J.H. Berner gikk av med seieren, og året etter var åtte tårnkiosker plassert rundt i byen. Før radioens tid var kiosken alene om å formidle nyheter fra verden rundt. Kiosken ble et ”vindu mot verden” hvor folk kunne få oppdateringer om hva som foregikk. Kiosken ble et fast holdepunkt i bybildet.   


I dag regnes Narvesens eldste kiosker som prydelementer i bybildet. Det er fortsatt en Tårnkiosk igjen og denne er gjenoppbygd på Folkemuseet. Videre finnes det en Tyrihanskiosk rekonstruert på Norsk Folkemuseum og en Palladiokiosk som står inne i Reitangruppens nye hovedkontor i Oslo. Den første kiosken Narvesen kjøpte er plassert på Jernbanemuseet på Hamar. I dag er Centrumkiosken, som står ved Spikersuppa i Karl Johans gate, den eneste av de gamle kioskene som fortsatt er i drift.

Narvesen fikk ros for sine spesielle og vakre kiosker. De mest kjente gamle kiosktypene er Tårnkiosken (1897), Heinrich Jürgensens kiosk (1909), Centrum tegnet av E. Glosimodt (1914), Tyrihans og Palladio av Ree og Buch (1921), Jernbanekiosken av Gudmund Hoel, Sekskanten av Ola M. Sandvik og Oslokiosken av Sverre Bredholt. Centrumkiuosk 1914 og Palladio 1921:

Kiosken som arbeidsplass
Kiosken var ikke bare et prydornament i bybildet, men også en arbeidsplass. Som oftest var det kvinner som arbeidet som ekspeditriser i kioskene (kioskdamene). Først på 1970-tallet ble det vanligere med menn som ekspeditører.


Forlagsvirksomhet
Rettighetene Bertrand Narvesen hadde for salg på jernbanens områder innbefattet salg av reiselektyre. Han kalte derfor ofte sine kiosker for Jernbanebokhandler. Narvesen søkte om å bli tatt opp i Den norske Boghandlerforening, men fikk avslag. Bakgrunnen var trolig at bokhandlerne var redde for konkurranse fra kioskene. Etter avtale mellom forlagene og bokhandlerne kunne forlagene bare levere til medlemmene i Den norske Bokhandlerforening. Avslaget innebar altså at Bertrand Narvesen ikke fikk selge litteratur fra ordinære forlag. For å få selge bøker og reiselektyre begynte han like gjerne sin egen forlagsvirksomhet fra 1897. I 1898 engasjerte han tegneren og tusenkunstneren Olaf Krohn til å samle stoff fra Kristianias kultur- og teaterliv for å lage et humorblad, som fikk navnet ”Theaterkatten”. Dette ble starten på Narvesens forlagsvirksomhet.

Narvesen fortsatte å produsere egen reiselektyre på eget forlag i nesten 20 år. Årene rundt 1905 var preget av nasjonalisme og trang til nasjonal selvstendighet. I den sammenheng var det marked for illustrerte Norgeshefter og postkort på forlaget Narvesens Kioskkompagni.

Narvesen utgav også det vi i dag kaller billigbokserier. I 1898 startet han Norsk Jernbaneboghandels Forlag, og i 1903 dannet B. Narvesen, Lars Swanstrøm og Narvesen Kioskkompagni et ”uansvarlig interesseselskab under Forlagskompagniet Limit” som gav ut en rekke billigbøker til kioskene. I 1909 lanserte Narvesen Kioskkompagni Kioskernes 50-Øresbibliothek. Frem til 1917 kom det ut 65 forskjellige titler av 50–Øres Bibliotheket under parolen ”God og billig lesning!”

Startet bokhandel
I 1902 startet han Gudbrandsdalens Bokhandel og Trykkeri på Ringebu. Det ble den første bokhandelen på strekningen mellom Lillehammer og Molde. Etter hvert ble det åpnet flere filialer på Otta, Vinstra og i Vågå. Forlagsvirksomheten til Narvesen varte frem til 1917.

Utvikling av bedriften
Narvesen Kioskkompagni ble i 1899 omgjort til kommandittselskap, kommandittselskapet Narvesen Kioskkompagni, med en egenkapital på 108.000 kroner. Samme år ble Otto Børs medeier og ansatt som kontorsjef. I 1902 flyttet B. Narvesen til Ringebu og overlot den daglige driften til Otto Børs. Bertrand Narvesen fortsatte i Kioskkompagniet som aktiv styreformann frem til sin død i 1939.

På begynnelsen av 1900-tallet skjøt bedriften fart, og i 1901 ble det etablert salg om bord i postførende ruteskip. På oppfordring fra avisene overtok Narvesen Kioskkompagni gatesalget av aviser i Kristiania i 1909. Dette påvirket blant annet til vekst i salgsnettet og til økning i bedriftens sentrale administrasjon. Ved 25 års jubileet i 1919 hadde bedriften økt til 223 kiosker, og av disse lå 134 langs jernbanestrekninger og resten i byer. Den nordligste kiosken lå i Steinkjer. Kioskkompagniet hadde da 410 ansatte, og 332 av dem arbeidet i salgsnettet.

Årene frem til 1925 var gode tider for bedriften, men etter 1925 ble forholdene dårligere med lav omsetning og lønnsomhet. I 1928 ble Kommandittselskapet omdannet til aksjeselskap med en aksjekapital på 270.000 kroner fordelt på 27 aksjer. På 1930-tallet begynte Narvesen med formidling av abonnement og enkeltbestillinger på utenlandske publikasjoner. Dette ble senere kalt Narvesen Info Center. Fra 1936 ble økonomien lettere og for første gang på ti år ble det gitt lønnspålegg.

Okkupasjonstiden
Under okkupasjonen, 1940-1945, var hovedfokuset for bedriften å overleve og forberede seg mentalt på en ny arbeidsdag. Narvesen var en viktig aktør i distribusjon av informasjon, og tyskerne og deres sympatisører ønsket kontroll over virksomheten. Det kom flere forslag fra tyskere og norske nazister om å ”nyordne” selskapet. Disse ble alltid avvist, og Narvesen lyktes i å holde seg nøytrale gjennom hele krigen. Otto Børs døde i 1943 og ble etterfulgt av Arve Øverlie som administrerende direktør. I 1944 fylte bedriften 50 år, men begivenheten ble forbigått i stillhet på grunn av tiden de befant seg i.

Ved frigjøringen i 1945 hadde bedriften 289 salgsledd i 129 kommuner fra Kristiansand til Mo i Rana. De fleste var nedslitte og trengte en fornyelse. Nye kiosker fikk lav prioritet den første tiden etter krigen, selv om det var enorm etterspørsel etter lesestoff. I 1950 var antallet kiosker økt til 336 og ti år senere til 450. Troms og Finnmark fikk sine første salgsledd i 1950-årene, Vadsø i 1950 og Kirkenes i 1954. Fra 1960-1975 ble det opprettet mange nye salgsledd, men på grunn av endring i trafikkgrunnlaget ble flere også lagt ned. Derfor var det ingen reell økning i antall salgsledd.

Utvikling og medgangstid
Motejournaler ble svært populære etter andre verdenskrig, og i 1957 skilte Narvesen Kioskkompagni ut et eget datterselskap for å administrere dette, Ny Moteservice A/S. Ved utgangen av 1975 besto kjeden av seks butikker som senere ble utvidet og fikk navnet Modena Mote som holdt seg gående til slutten av 1980-tallet.

I 1957 ble direktør Arve Øverlie etterfulgt av Jens Henrik Nordlie, som siden 1947 hadde vært Øverlies nærmeste medarbeider. Utover 1960–tallet ble varehus og kjøpesenter naturlige utvidningsmuligheter. På kjøpesentrene var det ofte også behov for kafévirksomhet ved siden av kioskdriften. Narvesen startet serveringsvirksomhet i 1960, og den første kafeen åpnet på Akershus sentralsykehus. Lignende etableringer kom også på rutebilstasjonene.

Detaljhandelsdivisjonen utviklet seg fra midten av 1970-tallet, og flere butikker ble opprettet med et bredere utvalg av plater, kassetter, videoutleie og kosmetikk. Ved utløpet av 1985 omfattet Narvesen 492 kiosker og butikker.

Fusjon
Frem til 1975 eide B. Narvesens arvinger og hans medinteressenter bedriften. Eierstrukturen medførte ikke vanskeligheter for bedriftens utvikling i den første etterkrigstiden, men utover 1960-tallet ble det etter hvert fremmet ønske om at bedriften skulle eies av en institusjon, for å sikre åpenhet for framtiden. Narvesen var blitt en landsomfattende institusjon med flere salgssteder på offentlig grunn, og siden Narvesen var blant de største på å distribuere det trykte ord, var det viktig at Narvesen skulle være nøytral. På bakgrunn av dette opprettet Narvesens administrerende direktør Jens Henrik Nordlie, viseadministrerende direktør Finn Skedsmo og høyesterettsadvokat Jens Christian Hauge den selvstendige institusjonen Fritt Ord i 1974.

Narvesen og A/S Norsk Spisevognselskap hadde lenge sett muligheten for å slå seg sammen. Spisevognselskapet drev også kiosker på stasjoner der det var servering. Norsk Spisevognselskap var et heleid datterselskap av NSB. NSB kunne imidlertid ikke fusjonere med privatpersoner, og siden Narvesen var eid av private aksjonærer måtte aksjene overdras til en institusjon. Aksjonærene i Narvesen overdrog derfor sine aksjer til Fritt Ord. Siden NSB var et statlig foretak måtte fusjonen også godkjennes av Stortinget. Dette skjedde i desember 1974,  og 1.januar 1975 var fusjonen et faktum. 59 prosent av aksjene tilhørte Fritt Ord og 41 prosent NSB. Finn Skedsmo, som hadde vært ansatt i Narvesen fra 1945, ble fra 1975 ny administrerende direktør.

Virksomheten ble organisert i fire divisjoner: detaljhandel, distribusjon, servering og litteraturservice. Togservering og hotelldrift som tidligere var drevet av Spisevognselskapet ble lagt til Serveringsdivisjonen. Det nye selskapet Narvesen-Spisevognselskapet omfattet 460 kiosker og butikker, 74 serveringsenheter, tre hoteller, engrosdistribusjon og litteraturtjeneste. I 1979 ble selskapets navn forenklet til Narvesen A.S. I årene som fulgte ble flere av serveringsstedene forbedret. I 1985 fantes det 96 serveringssteder i selskapet. Hotelldriften opphørte i 1988, mens detaljhandelen utviklet seg til større enheter og bredere vareutvalg. Gyrd Skråning ble ansatt som administrerende direktør etter Finn Skedsmo i 1985, og satt frem til 1989 da Harald Tyrdal tok over som direktør.

I 1993 fikk Narvesen det beste resultatet i bedriftens historie til da og gjennomførte flere offensive satsninger. De kjøpte blant annet kosmetikk- og parfymekjeden AS Vita, CD- Akademiet, og Peppe´s Pizza og overtok en rekke rettigheter til Burger King i Norge. I 1994 feiret bedriften 100 års jubileum med gode utsikter. Likevel valgte NSB i 1995 å selge sine aksjer. Deres aksjer ble fordelt på forskjellige eiere, men ingen fikk likevel mulighet til å eie mer enn ti prosent av konsernet utenom Fritt Ord. Narvesen fortsatte å utvide og i 1997 overtok de rettighetene til handelskjeden 7-Eleven i Norge, Sverige og Danmark, samt det svenske kioskselskapet Pressbyrån.

Fusjon mellom REMA 1000 og Narvesen
19. april 2001 vil stå som en merkedag for Narvesen og REMA 1000. Da ble det gjennomført en fusjon mellom Narvesen ASA og REMA 1000 International AS. Begge bedriftene hadde gjennom målrettet og langsiktig satsing opparbeidet seg betydelig markedsposisjoner innen sine respektive handelsområder i Norge. Med et solid fotfeste i hjemmemarkedet var nordisk og internasjonal vekst et sentralt satsningsområde for REMA 1000 og Narvesen. Det nye navnet til bedriften ble Reitan Narvesen. Fusjonen bidro i stor grad til fellesambisjonen om å danne et norskbasert selskap som kunne ha en aktiv restrukturering av den nordiske- og internasjonale handelsnæringen. Aksjene til Fritt Ord og de resterende aksjonærene ble overtatt av Reitan, og dermed ble Reitan Narvesen i 2002 tatt av børs, og innlemmet i Reitangruppen under navnet Reitan Handel. Serveringsvirksomheten i Narvesen ble solgt ut for at Reitan Handel heller kunne rendyrke servicehandelen i bedriften.

Reitan Convenience
I 2004 ble Reitan Servicehandel, senere omdøpt til Reitan Convenience, stiftet hvor all servicehandel i Reitangruppen ble samlet. Reitan Convenience består i dag av Narvesen i Norge, Latvia og Litauen, Pressbyrån i Sverige, 7-Eleven i Norge, Sverige og Danmark, R-kioski i Finland, R-kiosk i Estland, samt Lietuvos Spauda i Litauen. Reitan Convenience har en markedsledende posisjon i alle sine land. Reitan Convenience har 2 360 utsalgssteder, og hadde i 2015 en omsetning på 15,5 milliarder kroner.