Narvesen

Norge har toppet pressefrihetsindeksen til Reportere uten grenser siden 2017. Men globalt er pressefriheten på sitt laveste nivå på mange år. Tilliten til journalistikk er under press i mange land. Og heller ikke i Norge er situasjonen uproblematisk. Det blir vanskeligere å finansiere uavhengig journalistikk. Unge leser mindre nyheter, og algoritmene styrer mer av virkelighetsbildet vårt. I tillegg gjør falske nyheter det vanskeligere å vite hva vi kan stole på.  

Det frie ord trenger noen som verner om det. Det har Narvesen gjort siden 1894. 

1894: Bertrand Narvesen åpnet sin første kiosk på Skien jernbanestasjon. Oppdraget var enkelt: alle som reiste skulle ha tilgang til nyheter og kunnskap, uansett hvor de var på vei. 

1897: Tårnkioskene ble faste holdepunkter i bybildet, og et "vindu mot verden". Før radioens tid var kiosken alene om å formidle nyheter fra verden rundt.  

1901: Bedriften skøyt fart og etablerte salg om bord i postførende ruteskip. Nyheter og lesestoff skulle nå folk uansett reisemåte. 

1940-1945: Narvesen holdt seg nøytrale under den tyske okkupasjonen og avviste alle forsøk fra tyske krefter på å "nyordne" selskapet. 

1945: Etter andre verdenskrig var Narvesen den eneste åpne distribusjonskanalen for aviser og tidsskrifter i Norge.  

1974: Ledelsen i Narvesen Kioskkompani er med på å stifte Fritt Ord, stiftelsen som skal styrke ytringsfriheten og dens vilkår i Norge.  

2001: De formelle båndene til Fritt Ord kuttes, men engasjementet ble igjen. 

Hvert år markerer Narvesen Pressefrihetens dag, men engasjementet for det frie ord strekker seg langt utover én dag i året. Her er noen av tiltakene: 

Hovedsamarbeidspartner med Nobels Fredssenter (fra 2023)  

Reitan Retail, som Narvesen er en del av, er hovedsamarbeidspartner med Nobels Fredssenter. Bak partnerskapet ligger en felles overbevisning: at ytringsfrihet er en forutsetning for demokrati og fred, og at dialog er selve grunnlaget for begge deler. Nobels Fredssenter er derfor en naturlig partner når Narvesen markerer pressefrihet og løfter frem arbeidet for det frie ord.  

«Gode nyheter» (2023) 
Hva som er en god nyhet, avgjøres ikke av om innholdet er positivt. Med dette som utgangspunkt markerte Narvesen Pressefrihetens dag 3. mai med en kampanje som hedret journalistikkens betydning. Kampanjen viste eksempler på oppslag man umiddelbart oppfatter som negative, men som i et pressefrihetsperspektiv er nettopp det motsatte. Narvesen markerte dagen ved å tilby halv pris på alle magasiner. 

Fra “Byline” til “Byeline” (2024)  
Sammen med Nobels Fredssenter og Reporters Without Borders Sweden hedret vi alle forkjempere av ytringsfrihet og demokrati, også de som ikke kan kjempe lenger. Kampanjen tok utgangspunkt i dobbeltbetydningen av «byline», signaturen til journalisten som skrev artikkelen, og noen ganger navnet på den som ikke vendte hjem. Dette ble også løftet frem i en utstilling utenfor Nobels Fredssenter.  

«The Forbidden Times» (2025)  
Vi ga ut en avis som besto av artikler som ikke kan publiseres i sitt hjemland, på grunn av sterk politisk kontroll, sensur og undertrykkelse. Skrevet av journalister som har risikert friheten, helsen - og i enkelte tilfeller livet for å dele sin sannhet. Avisen ble laget i samarbeid med Nobels Fredssenter og Den norske Helsingforskomité. Den ble delt ut fra Centrumkiosken i Karl Johan på Pressefrihetens dag 3. mai og ble også tilgjengeliggjort digitalt.  

Fakta på kaffekoppene (2025)  
I samarbeid med Faktisk.no trykket vi faktasjekket informasjon på lokket til kaffekopper solgt i Narvesen-kiosker. I en tid der feilaktige påstander spres raskt, ville vi gjøre kildekritikk mer tilgjengelig, én kopp kaffe om gangen.  

«The Forbidden Times» vender tilbake (2026) 
På Pressefrihetens dag 3. mai 2026 gir Narvesen ut en ny utgave av The Forbidden Times, denne gangen i samarbeid med Nobels Fredssenter, Den norske Helsingforskomité, Norsk PEN og Amedia. Avisen inneholder nye og oppdaterte artikler som er forbudt å publisere i sine opprinnelsesland. Denne gangen når avisen langt bredere ut: den distribueres som innstikk i 52 Amedia-aviser med et opplag på 121 000, og er også tilgjengelig i utvalgte Narvesen-butikker og på Nobels Fredssenter. 
 
Kampen for det frie ord har vært en hjertesak for Narvesen helt siden Bertrand Narvesen etablerte kjeden i 1894. I alle disse årene har vi bidratt til et rikt mediemangfold i Norge ved å tilby lesestoff fra hele verden. Når pressens fremtid er truet, blir denne arven viktigere enn noen gang. For det som tok generasjoner å bygge opp, kan forsvinne på én generasjon.